ADVENT OG PERLER I HÅRET

Det er advent. Under lett regnskyll holdt vi adventsgudstjeneste i Dadeugafuegha. En blå presenning beskyttet oss fra å bli våte. Ti barn ble døpt og det blinket i vannperler fra mørke krøller. Det var også forbønnshandling for en pose med såkorn... Det er såtid i datoogaland. Og det er ventetid.

Vertinnene som inviterte til mat etter møtet. Datoogakvinner. Store gryter med bønner og ris. 

Stor gjestfrihet, og stor glede for at vi tok til takke...

Guds Glede

På søndag var vi tilbake i Gasaboy. Denne langstrakte landsbyen som ligger langs saltsjøen. Vi hadde møte og filmkveld, og vi besøkte evangelist Zakayo. Det skjer positive ting i Gasaboy, og vi synes å ane ett lite gjenombrudd her nede ved sjøen. En av eldstene har bedt om dåpsopplæring, og det er utrolig om evangeliet slår rot via de eldste...da følger de unge etter. 

Vi fikk også besøkt lille Eli Furaha, og han skriver:

Kjære Kristine. Jeg vil gjerne takk for det flotte teppe som du har strikket til meg. Jeg ble veldig glad. Det kan bli veldig kaldt her nede ved saltsjøen, særlig når det blåser. Ghamata Jone sier at du har brukt ullgarn. Og at du har strikket det helt selv. Takk. Må Jesus velsigne strikkepinnene dine. Jeg har fått navent Eli Furaha, som betyr Guds Glede. Jeg er en helt vask ekte Datooga gutt. Mor og far er veldig glad for at jeg er til. Jeg er en Guds Glede sier de. Jeg blir veldig glad hvis du vil be for meg. Hilsen Eli Furaha

DAGENE ER MANGFOLDIGE

For noen uker siden var vi i landsbyen Dadyameda. Datoogaprest Nikodemo kommer fra Dadjameda... Vi har møtt familien hans flere ganger. Vi har også forsøkt å hjelpe noen av søskena hans på skole. Far var ikke begeistret over det. Mente det var bortkastet. Men Lydia fikk begynne på skolen, for hun var jo "ubrukelig" allikevel. Lydia er nydelig. Hun ble døpt for ett år siden og har altså gått på skole i snart to år. Vi møtte henne denne dagen. Se hvor stolt hun er! Klarer å gå uten å bruke stokker. Selv om beina hennes er vonde, så er det ingenting iveien med hodet hennes. Vi ber om at hun må bli bevart hos Jesus. Og vi ber om at Gud måtte få bruke henne til å nå inn til far. 

Idag har jeg hatt data faghjelp fra "nerigarden". Nå håper jeg at noe av kunnskapen ble til nytte.Takk for hjelpen Kjersti...

Her kommer ett bilde som er tilegnet Tjerand på Rennesøy. Alle kan vel se at eg har bondeblod i årene?

Dette gikk jo bra Kjersti? 

Januari

Neida det er ikke januar enda, heldigvis. Men i går var vi på besøk hos  Datooga evangelist Januari. Det var veldig kjekt. Januari er far til ti barn. Han har ei fantasisk kone, og ei god mor. Men livet til familien har ikke alltid vært fantastisk. Mor til Januari forteller: "Da gutten min var tre år gammel bar jeg ham på ryggen til Endasaki...han var veldig syk, med verkende byller på hele kroppen. Jeg visste at dersom han døde her i Endasaki ville jeg ikke orke å bære han tilbake. Å bære byrder, enten på ryggen eller i hjerte mitt har jeg måtte gjøre hele livet. Mannen min hjalp oss aldri med noe. Tøyet mitt var flekket av blod etter byllene til treåringen da vi kom til sykehuset. Gutten fikk hjelp og jeg kan ikke tro annet at det var Guds hånd som alt da hvilte over gutten." Etter syv års skolegang forsvant Januari derimot ut i alkoholen og rusen. At han møtte Jesus på nittitallet  skyldtes nok en gang en kvinne, hans egen kone. Hennes liv, omsorg og kjærlighet var preget av Jesus og det førte meg til frihet og Frelse, sier Januari. Om to uker begynner han på Waama bibelskole. Han har passert førti år og gleder seg som et barn til å få "kjøtt på bena" som han sier... Be for Januari. For kona. Og for de ti barna deres. Han er ett fantastisk eksempel på Guds makt, og han har rørt ved hjertene våre uttallige ganger med sitt liv. 

Ellers ?? Vi koster i vei. Har vært ei uke i Yaeda Chini. Har besøkt de andre stedene våre og gleder oss over åpenhet for evangeliet. Det er tørkevind og varmt i Hanang nå, nydelig men akk så mye støv. Guttene hjemme strever på med sitt sammen med sine respektive kvinner. 

Takk for at du følger med oss.

Heisann!

Da er vi igang igjen. Uka som ligger bak var svært innholdsrik. Vi var med på friluftsmøter i Ghairo...og jeg kan love dere at det var mye luft. Det var noen enorme hvirvelvinder som inneholdt mye støv. Men det var mye folk som kom, både til undervisning og film. 

Fra fredag til søndag var vi i Balangda Lalu. Høydepunktet var nok i Masusu på søndag. Her var det dåp av fire barn...på ett sted der det for ett år siden ikke var noen forkynnelse. Ei bestemor bar blant annet barnebarnet sitt til dåpen. Barnets mor døde av dysenteri i juli, men bestemor ville så gjerne at jenta skulle motta dåpen. Selv var bestemor døpt av dr.Olsen for mange, mange år siden. Bestemor er en pådriver for den vesle forsamlingen her i Gorimba, eller Masusu. 

Mandag var det heldag ute i Ghairo distriktet igjen. Det ble holdt en stor barazza ved ett tørrlagt kunstig vann. Svarte vannhull lå spredt her og der...svart, sølevann som ble brukte til dyrene, til koking, til klesvask, til drikkevann osv... utrolig. 

I dag har vi hatt hjemmedag. Ugali til middag. Folk på dørene. osv. Jeg prøvde å legge til noen bilder her, men såååå godt var ikke internett enda at det klarte laste over. Neste gang...labda.