...når himmelen brenner blir alt omkring deg avsvidd, tørrt, grått og støvete...Denne høsten har vært slik. Det har ikke vært skikkelig regn siden april. For ei uke tilbake var vi en tur til Lake Natron, og det var i sannhet en tur som gjorde inntrykk og satte spor.
Dette er ikke yr, eller regn, eller skyer...men det er støv. Vi kjørte gjennom slike støv-vinder flere steder på vår vei til Natron sjøen.
Allikevel var det dette som gjorde mest inntrykk. Langs nesten hele veien lå det dyrekadaver. Både kveg og vilt. Helt inne ved sjøen lå det kadaver over alt. Ja, like inne på boplassene til folk. Det luktet ille. Barn lekte og sprang mellom kadaverne...og ropte etter oss om å få friskt vann.... Det var ett trist "stille" syn. De kuflokkene som enda var der var uhyggelig tynne og magre...og de kan umulig ha overlevd så særlig lenge....
..vi campet med teltet vårt inne ved sjøen. Hadde bål, stekt bacon og kaffi. Manglet ingenting. Turen var et nydelig avbrekk i hverdagen vår. Full av sterke inntrykk som enda sitter på netthinna.
Hvor lenge vi du la himmelen brenne Herre? Afrika gråter!
