Forrige uke var vi ved Eyasi. I landsbyen Njoro møtte vi disse to kjekke guttene. Brødre og gjetere. Den ene med "klokka tolv" sveis....
De fulgte nøye med på alt som ble gjort, og øynene ble større og større....
Den eldste gjetergutten havnet tilslutt på biltaket sammen med Ezekieli. To Datoogaer med samme oppvekstkår. Og samme utgangspukt. Oppvokst i bushen under enkle kår. Ezekieli har kjempet seg frem til skolegang og utdannelse, og er i dag sosial arbeider ved regjeringskontoret i Mbulu. Kanksje det er nettopp pga slitet at han har slik driv for å få fram andre av sitt eget folk. Kunne han, kan andre!
"Jeg ønsker å hete Thomas, sa gjetergutten. Ja, mitt navn er Thomas!. Og jeg vil gå på skole dersom jeg får lov av far."
Lykke til Thomas!
Må Gud velsigne livet ditt!
--------------------------
Selvdigging??? Vi har iallefall nydelige, varme dager og kvelder nå, og kan sitte ute til sene kvelden. Her viser gradestokken 23 grader klokka halv elleve....og ja, det går i Take it to the limit........
Me e kjekke i den alderen!
2 kommentarer:
Ja, dere er kjekke!!! Gleder meg til å lese hver gang det kommer nytt blogginnlegg, Marit! Dere gjør en fantastisk jobb. Er"med" dere her fra nord! Stor klem fra Rannveig
Så kjekt med alt dåkke får ver me på!Heldige! Det går i Take it her og... Men eg e ennå ikkje i låge... T min store fortvilelse... hehe
Legg inn en kommentar