Dette er føttene til en av mine venner fra Eyasi. Tynntvunnet messing, lag på lag. Det er kun til pynt. Men hun tar det aldri av. Ligger med det og bærer det med seg gjennom en lang arbeidsdag. Når hun går "slep-løfter" hun beina...slik man gjør når man beveger seg med slalomstøvler!
Nydelige barneføtter i lette plastikksko!
...og hvitingens føtter med ett gammelt strøk (svært gammelt, sukk) av svak rosa neglelakk!
Jeg er lett på foten. Jeg sleper ikke på beina. Føttene mine er nemlig ikke bundet!
Det er ikke så viktig hvordan føttene dine ser ut, men det er viktig hvor du lar føttene lede deg!
"Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion; Din Gud er blitt konge!" Jes.52:7
Sist uke "gikk" føttene våre til folket ved Eyasi sjøen. Vi fikk synge med barna og de voksne om nettopp frelse og fred.....
Vakre føtter, jeg? Du?
1 kommentar:
Nydelig og tankevekkende innlegg, kjære Marit!
Legg inn en kommentar