mandag 8. oktober 2007

KATESH HER!

På barselbesøk i Mureru. Barnet er en gutt og heter Leif...
Hjemme i Katesh. Evangelist Charles og Leif produserer sanger på Datooga.
Nå er det virkelig på tide med ett lite pip fra Katesh. Tørke og vind feier for tiden over Hanang, og støvet er tilbake for fullt. Vi har vært ute i distriktet. Vi har lest språk. Vi har vært på årsmøte for kirka i Mbulu. Vi har vært ei uke i Yaeda Chini, og vi har gjort mange andre ting. Vi har trappet noe ned på språklesinga. Ikke fordi at vi behersker det, men fordi at arbeidet "spiser" oss mer og mer. Turene våre ut i landsbyene er fulle av opplevelser og inntrykk. Det samme er seminarene vi har sammen med evangelistene. Datooga folket møter opp på de stedene vi har startet arbeid, og vi har begynt å få god kontakt og gode relasjoner til både folk og steder.
I dag skriver jeg fra Arusha. Vi kom hit på lørdag etter å ha vært noen dager over i Mara fylket. I ettemiddag kom familien Indrebø. De skal bo og arbeide her på Scripture Mission. Det var veldig kjekt å møte IngerLine, Knut og Hanna. Velkommen inn i fellesskapet. Lille Hanna var bare heilt skjønn.
Vi reiser til Katesh igjen i morgen...og hvem vet hvor lenge det vil ta før neste oppdatering? Enn så lenge: "Min nåde er nok for deg...sier Herren".

Hele jorden er min, sier Herren


Vi var enig om å gi stuten i kollekt. Det var en flott stut og jeg hadde egentlig mange planer med den. Men kona mente altså at vi skulle gi den i kollekt og til Gud, som en takk for Guds mange velsignelser. January ser på forsamlingen. Han underviser denne timen. Vi er på seminar i Ghairo. Nitten evangelister er til stede. De tar notater og lytter. Å gi den flotteste stuten var da virkelig i overkant...

Vi avtalte at vi skulle prøve å kjøpe den tilbake på auksjonen etter kirketid, fortsetter January. Først gi den i kollekt, og så kjøpe den tilbake. Sammen var vi blitt enige om ett beløp som var overkommelig. Søndag kom og stuten var med oss til kirka. Auksjonen etterpå ble spennende. Jeg klarte ikke være til stede, men gav pengene til kona med beskjed om å gjøre ett forsøk... Selv virret jeg rundt.

Stuten gikk for det doble av det vi kunne klare, og flyttet inn hos naboen. Selv gikk vi hjem uten stut. Allikevel kjente både kona og jeg på glede da vi gikk hjem. Guds orden er virkelig underlig.
Evangelistene gjorde store øyne, og undervisningen gav ettertanke og rørte ved hjertene til alle oss som var til stede. January har åtte barn og hadde sikkert trengt stuten selv.

Vi har hatt seminar i alle prostiene vi arbeider i dette året. Blitt kjent med evangelistene og prestene...og blitt velsignet. Gud har virkelig mange flotte mennesker i sin tjeneste. Be for de og takk for de.